KI og tilgjengelighet: En praktisk guide til bruksområder, verktøy og begrensninger

KI-tilgjengelighet handler om å bruke kunstig intelligens (KI) til å hjelpe personer med funksjonsnedsettelser med å lese, høre, snakke og navigere i digitalt innhold, og om å sørge for at KI-verktøy er tilgjengelige.

Denne veiledningen tar for seg hva KI gjør for ulike tilgjengelighetsbehov, beste praksis for å bruke KI til å gjøre digitalt innhold tilgjengelig, hvordan du kontrollerer resultatene, hvordan du vurderer om et KI-verktøy selv er tilgjengelig, og hvor KI for tilgjengelighet fortsatt kommer til kort.

Hva er KI-tilgjengelighet?

KI-tilgjengelighet betyr to ting: KI for tilgjengelighet og tilgjengeligheten til KI.

KI for tilgjengelighet handler om å bruke KI til å gjøre innhold tilgjengelig for brukere med funksjonsnedsettelser og lærevansker.

KI-drevne tilgjengelighetsverktøy hjelper brukere med å ta til seg innhold som ellers ville vært utilgjengelig, og med å utføre oppgaver som ellers ville vært svært vanskelige. Eller rett og slett umulige.

Tekst-til-tale-verktøy lar for eksempel blinde «lese» skrevet tekst, mens diktering og ordprediksjon gjør det lettere for personer med dysleksi å kommunisere skriftlig. Slik veier verktøyene opp for noen av ulempene disse personene møter i privatlivet, utdanningen eller arbeidslivet.

KI-verktøy bidrar også til å lage tilgjengelig innhold, for eksempel alternativ tekst til bilder for blinde lesere eller teksting av video for døve og hørselshemmede seere.

Når vi snakker om tilgjengeligheten til KI, mener vi tilgjengeligheten til selve KI-verktøyene. For eksempel om en person med nedsatt finmotorikk i hendene kan styre verktøyet med bare tastatur eller stemme, eller om alle felt og knapper er tydelig merket for skjermlesere.

Slik støtter KI personer med funksjonsnedsettelser

Hjelpemiddelteknologi har brukt KI i årevis, i optisk tegngjenkjenning (OCR), talegjenkjenning og tekst-til-tale-verktøy som hjelper brukere med funksjonsnedsettelser og lærevansker.

Generativ KI tilfører et nytt lag. Den lager nytt materiale, for eksempel bildebeskrivelser, sammendrag eller teksting.

Her ser du hvordan KI støtter ulike tilgjengelighetsbehov, fra synshemming til kognitive funksjonsnedsettelser, og hvor den svikter:

Slik bruker du KI til å gjøre innholdet ditt mer tilgjengelig

KI-verktøy hjelper innholdsprodusenter og utgivere med å oppfylle tilgjengelighetsstandardene i Web Content Accessibility Guidelines (WCAG). De kan lage utkast til alt-tekst, teksting og synstolking, gjøre artikler om til lyd og skrive om kompleks tekst til klarspråk.

Skriv alt-tekst for bilder, diagrammer og infografikk

Bruk en KI-assistent, for eksempel Perplexity, til å lage utkast til alternativ tekst (alt-tekst) for bilder, diagrammer og infografikk. Skjermlesere leser opp alt-tekst, så en god beskrivelse gir blinde og svaksynte lesere informasjonen som grafikken formidler.

Her er et eksempel på alt-tekst med en lengre beskrivelse som Perplexity genererte for et stolpediagram:

Forstørr

Her er prompten:

Skriv alt-tekst for dette diagrammet: én eller to setninger som sier hva det viser, og hva som er hovedpoenget. Skriv deretter en lengre beskrivelse som dekker hver trend, verdi, etikett og hvert datapunkt, detaljert nok til at noen som ikke kan se diagrammet, forstår det fullt ut bare ut fra beskrivelsen. List til slutt opp alt du ikke kunne lese tydelig eller er usikker på, slik at jeg kan kontrollere det mot kildedataene.

Når du skriver alt-tekst for visuelt innhold:

• Gi visuelt innhold en kort og en lang versjon: Skriv en alt-tekst på én setning pluss dataene eller en lengre beskrivelse.
• Skriv ut fra formålet: WCAG krever at tekstalternativet skal tjene samme formål som bildet. For å få til dette kan KI-assistenter trenge å forstå hvorfor bildet står i teksten, så gi ekstra kontekst, for eksempel artikkelteksten.
• Kontroller hver verdi: Sammenlign hvert tall i beskrivelsen med kildedataene dine, særlig små etiketter og tall, i tilfelle KI-en leser dem feil.
• Merk dekorative bilder som dekorative: Gi rent dekorative bilder et tomt alt-attributt (alt=""), slik at skjermlesere hopper over dem. (Å utelate attributtet fungerer ikke, fordi noen skjermlesere da leser opp filnavnet, slik W3Cs veiledning om bilder forklarer.)

Lag teksting for video og transkripsjoner av lyd

Mange KI-assistenter tar nå imot lyd- og videofiler og transkriberer dem.

Teksting og transkripsjoner gjør muntlig innhold tilgjengelig for personer som ikke kan høre det. Døve og hørselshemmede seere er avhengige av teksting for å følge med på videoer, og av transkripsjoner for podkaster eller innspilte samtaler. De hjelper også alle som heller vil lese eller søke i innholdet enn å lytte.

Perplexity og andre KI-assistenter kan transkribere video- og lydfiler og angi hvem som sa hva, men egne verktøy for transkripsjon og teksting gjør prosessen raskere. Otter.ai og Sembly AI transkriberer for eksempel lydfiler og møter og markerer hvem som snakker, og videoredigeringsverktøy som Descript og Tella lager teksting automatisk.

WCAGs kriterier for teksting (1.2.2 for forhåndsinnspilt video og 1.2.4 for direktesendt video) omfatter dialog, hvem som snakker, og meningsbærende lydeffekter, så kontroller at talerbytter og lyder som latter også er med i tekstingen

KI-verktøy tar ofte feil av navn eller produktbegreper, så del en ordliste over navnene og begrepene i opptaket med KI-assistenten din, og legg til begrepene i eventuelle egendefinerte ordlister som tekstings- eller transkripsjonsverktøyet ditt tilbyr.

Legg til synstolking i videoer

Synstolking, et krav på nivå AA for forhåndsinnspilt video (WCAG 1.2.5), forteller personer som ikke kan se, hva som skjer, for eksempel handlinger, sceneskift, ansiktsuttrykk eller tekst på skjermen, som lydsporet ikke formidler.

Det tar tid å skrive beskrivelser for hånd, så egne verktøy som Verbit, 3Play Media eller ScreenPal bruker nå KI til å lage utkast og lese dem inn.

KI-utkast trenger fortsatt en menneskelig redaktør. I en studie fra 2025 bestilt av RNIB og utført av University of Surrey var KI-genererte beskrivelser av BBC-programmer «ofte mangelfulle når det gjaldt nøyaktighet, sammenheng og kontekstforståelse», og de feilidentifiserte rollefigurer.

Når du redigerer beskrivelser, bør du begrense dem til det seerne trenger for å følge med på videoen, og plassere dem i naturlige pauser i dialogen.

Skriv om komplekst skriftlig innhold til klarspråk

Verktøy for generativ KI skriver om, forkorter, omstrukturerer og forklarer tekst. De kan gjøre tett skriftlig innhold om til en tydeligere versjon for personer med kognitive utfordringer, lærevansker eller oppmerksomhetsvansker, for eksempel dysleksi eller ADHD, som synes lange setninger, fagsjargong og lange avsnitt er vanskelige å følge.

Når en tekst krever bedre leseferdigheter enn lavere sekundærutdanning, omtrent ni års skolegang, anbefaler WCAG å tilby en enklere versjon eller et supplement (kriterium 3.1.5, nivå AAA).

Her er et eksempel på en prompt du kan tilpasse for å skrive om et dokument:

Skriv om [den vedlagte retningslinjen for foreldrepermisjon] i klarspråk for ansatte som kanskje leser engelsk som andrespråk, eller som har dysleksi eller ADHD. Sikt mot et lesenivå som en 12–14-åring kan følge. Behold alle [kvalifikasjonsregler, frister, antall dager og skjemanavn] nøyaktig slik de er skrevet. Bruk setninger på maks 20 ord og én idé per setning. Start med et sammendrag på to setninger [om hvem som kvalifiserer, og hvordan man søker]. Gjør [søknads]prosessen om til nummererte trinn, legg til en kort overskrift før hver del, og forklar eller erstatt fagtermer, for eksempel [«opptjening»] eller [«lovfestet lønn»], i parentes første gang de forekommer. Skriv ut alle forkortelser første gang de brukes.

KI kan utelate viktige detaljer og endre meningen uten at det ser feil ut, så kontroller resultatet mot originalen, og få noen som kjenner fagområdet, til å bekrefte at ingenting viktig har gått tapt før du publiserer.

Lag lydversjoner av skriftlig innhold

En lydversjon lar folk lytte til en artikkel eller et dokument, noe som gjør innholdet mer tilgjengelig for personer med synstap og med lese- og skrivevansker, for eksempel dysleksi.

Forstørr

KI-stemmegeneratorer gjør tekst om til naturlig tale. ElevenLabs Audio Native lager for eksempel en innebyggbar spiller med innlest lyd for artikler, og Amazon Polly konverterer tekst til talefiler du kan publisere.

Med begge kan du angi hvordan navn, akronymer og produktbegreper skal uttales. Kontroller disse først, så de ikke forvirrer lytterne.

Når du bygger inn lydversjonen på siden din, må du sørge for at lydspilleren fungerer med tastatur og har tydelig merkede kontroller. Legg til korte sammendrag for lange tekster, og oppdater lyden hver gang teksten endres.

Gjør nettstedet ditt mer tilgjengelig

Automatiske testverktøy og KI-kodeassistenter fungerer godt sammen: Testverktøyet finner problemer i koden på nettstedet ditt, og assistenten retter dem.

Start med et verktøy for automatisk tilgjengelighetstesting av nettsider, for eksempel Axe, som tester en side mot faste regler og flagger feil som lav fargekontrast, knapper og lenker uten navn og skjemafelt uten etiketter. Gi deretter en kodeassistent rapporten og sidens kode, sammen med tilgjengelighetsreglene som skal følges:

Jeg har kjørt en automatisk tilgjengelighetstest på denne siden. Rapporten og sidens kode er vedlagt. Rett hver feil slik at siden oppfyller WCAG 2.2 AA, forklar hver endring med én setning, og la korrekt kode være som den er.

Når du bygger nye nettsteder, bør du gi KI-assistenten reglene fra starten av.

I Microsofts test fra mai 2026 av åtte KI-modeller besto 12 % av sidene som ble bygd uten tilgjengelighetsinstruksjoner, de automatiske kontrollene i testen. Med en sjekkliste på rundt 100 linjer med WCAG 2.2-koderegler økte gjennomsnittet til 60 %. Da denne veiledningen ble pakket som en gjenbrukbar Skill, økte andelen til 82 %, og da modellene fikk kjøre tester og rette sin egen kode, økte den til 86 %.

Forstørr

Automatisk testing fanger bare opp noen tilgjengelighetsproblemer, som Microsofts rapport påpeker, så en side som består alle kontroller, kan likevel være vanskelig å bruke.

Vær på vakt mot KI-baserte tilgjengelighetsoverlegg, widgetene på én kodelinje som lover å gjøre et nettsted i samsvar med regelverket. I januar 2025 påla den amerikanske handelsmyndigheten Federal Trade Commission accessiBe å betale 1 million dollar på grunn av påstander om at selskapets KI-widget kunne gjøre ethvert nettsted WCAG-kompatibelt, og den endelige avgjørelsen fra april 2025 forbyr slike påstander med mindre selskapet har dokumentasjon for dem.

Begrensninger ved KI for tilgjengelighet

KI gir bredere tilgang, men skaper også personvernrisiko, og resultatene kan være upålitelige og partiske.

Personvernhensyn

KI-baserte hjelpemidler håndterer sensitiv informasjon: kamerabilder av brev, dokumenter og medisinetiketter, opptak av samtaler og opplysninger som kan avsløre en funksjonsnedsettelse.

Hvor private disse dataene forblir, avhenger i stor grad av hvor verktøyet behandler dem.

Noen, som Apples Personal Voice, behandler alt på enheten, mens andre er avhengige av skyen. Be My Eyes' Be My AI sender for eksempel bilder til en KI-leverandørs servere for å generere beskrivelser.

En annen stor bekymring er om leverandøren trener modellene sine på brukerdata.

Pålitelighetsproblemer

KI-verktøy, inkludert KI-drevne tilgjengelighetsteknologier, kan gjøre feil, og disse feilene gjør større skade for personer med funksjonsnedsettelser.

I en dagbokstudie med 20 blinde og svaksynte, publisert i 2026, inneholdt 22 % av svarene på oppfølgingsspørsmål feilaktig informasjon, og andelen steg til 35 % når KI-en leste tekst eller grafikk (de fleste første beskrivelsene fra KI-en var imidlertid nøyaktige).

Når feil oppstår, kan de gjøre reell skade. I en undersøkelse fra American Foundation for the Blind gjennomført i 2025 sa 21 % av blinde og svaksynte som bruker KI-bildebeskrivelse, at en KI-feil hadde skadet dem, sammenlignet med 9 % av seende brukere. Blant døve og hørselshemmede som bruker KI-teksting, var tallet 24 %, sammenlignet med 4 % av brukere uten funksjonsnedsettelser.

Forfatterne av rapporten peker på to årsaker: Brukere med funksjonsnedsettelser kan ofte ikke kontrollere resultatet mot det opprinnelige bildet eller lydopptaket, og noen bruker disse verktøyene i situasjoner der mer står på spill, for eksempel når de leser medisinetiketter eller økonomiske dokumenter.

Skjevheter og treningsdata

Enkelte KI-verktøy, for eksempel verktøy for talegjenkjenning, fungerer kanskje ikke like godt for personer med funksjonsnedsettelser, og begrensede treningsdata er en del av årsaken

En artikkel fra Speech Accessibility Project fra 2024 rapporterer at de beste feilratene for gjenkjenning av dysartrisk tale falt til en tredjedel mellom 2008 og 2023, sammenlignet med en femtedel for andre talere. Forfatterne nevner mangel på data som én hovedforklaring. Prosjektets oppfølgingsartikkel fra 2025 sier at gapet delvis skyldes mangel på data.

Data er likevel ikke hele problemet. Det handler også om hvordan modellene fungerer.

I sitt hovedinnlegg på W3Cs AI and Accessibility Research Symposium i 2023 argumenterte Jutta Treviranus fra Inclusive Design Research Centre for at KI-systemer er nøyaktige for personer nær gjennomsnittet og svikter for dem som er lengst unna det.

I en artikkel fra 2024 la hun til at det å ha flere personer med funksjonsnedsettelser i treningsdataene ikke fjerner problemet, fordi modellen fortsatt favoriserer gjennomsnittet: «Selv om vi har full og rettferdig proporsjonal representasjon av personer med funksjonsnedsettelser i treningsdataene, vil maskinen fortsatt holde med det statistisk gjennomsnittlige.»

Slik velger du tilgjengelige KI-verktøy

Når du ruller ut et KI-verktøy i en organisasjon, må det fungere for alle, inkludert personer med funksjonsnedsettelser eller lærevansker.

Forstørr

Før du binder deg til et verktøy, bør du sjekke at det oppfyller disse kriteriene:

• Merkede kontrollelementer: Hver knapp og hvert felt har et navn som assisterende teknologi kan lese, og navnet sier hva kontrollelementet gjør: «Send», ikke «knapp» (WCAG 4.1.2 og 1.1.1).
• Full tastaturbetjening: Du kan skrive og sende en prompt, flytte mellom svar og kopiere dem kun ved hjelp av tastaturet, med en synlig fokusindikator som viser hvor du er (WCAG 2.1.1 og 2.4.7).
• Annonserte statusmeldinger: Meldinger som «Genererer svar …» når frem til skjermleseren uten at fokus flyttes (WCAG 4.1.3).
• Strukturert, kopierbart resultat: Svarene bruker ekte overskrifter og lister og beholder formateringen når de kopieres, og du kan be om ren tekst.
• Tid: Hvis en økt avsluttes automatisk etter en viss tid, kan du slå av tidsgrensen, forlenge den til minst ti ganger standardverdien eller få et varsel med minst 20 sekunder til å forlenge den (WCAG 2.2.1).
• Zoom: Ved 400 % zoom (et visningsområde som er 320 piksler bredt) flyter innholdet om til én kolonne, slik at du ikke må rulle sidelengs for å lese det (WCAG 1.4.10).
• Fungerer med hver enkelt persons egen assisterende teknologi: Verktøyet støtter skjermlesere og innstillinger fra tredjeparter i stedet for å erstatte dem med innebygde funksjoner. Dette er ikke et WCAG-kriterium, men det avgjør om brukerne kan beholde oppsettet de allerede kjenner.
• Lesbar kontrast: Teksten i promptfeltet, inkludert plassholdertekst, og i svarene oppfyller et kontrastforhold på 4,5:1 (WCAG 1.4.3).
• Feil du kan oppdage: Når en opplasting mislykkes eller en prompt avvises, sier verktøyet fra i tekst, ikke bare med en fargeendring eller et ikon (WCAG 3.3.1).

Mange leverandører publiserer en Accessibility Conformance Report (ACR), en utfylt versjon av Information Technology Industry Councils Voluntary Product Accessibility Template (VPAT). Den vurderer produktet opp mot hvert tilgjengelighetskriterium, noe som gjør den til en nyttig måte å sammenligne verktøy på før en prøveperiode.

Vanlige spørsmål om KI og tilgjengelighet

Hva er eksempler på assisterende teknologi?

Vanlige eksempler på assisterende teknologi er skjermlesere, verktøy for teksting og transkribering, talegjenkjenning og stemmestyring, enheter for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) samt bryterstyring eller alternative tastaturer. KI driver nå mange av dem, særlig teksting, talegjenkjenning og bildebeskrivelse.

Er WCAG lovpålagt?

WCAG er i seg selv en W3C-standard, ikke en lov, men lover viser til den eller stiller lignende krav.

I USA krever for eksempel justisdepartementets regel under ADA Title II at nettinnhold og mobilapper fra delstatlige og lokale myndigheter oppfyller WCAG 2.1 nivå AA innen 26. april 2027 for myndigheter som betjener 50 000 personer eller flere, og innen 26. april 2028 for mindre myndigheter og spesialdistrikter. Føderale etater følger Section 508, der standardene inkorporerer WCAG 2.0.

I EU viser ikke tilgjengelighetsdirektivet (European Accessibility Act), som gjelder for produkter og tjenester som netthandel, banktjenester for forbrukere og e-bøker, direkte til WCAG. I praksis bruker de fleste organisasjoner WCAG og den europeiske standarden EN 301 549 for å oppfylle direktivets krav, og 2026-versjonen av EN 301 549 bruker WCAG 2.2.

Hva er de fire prinsippene for tilgjengelighet?

WCAG organiserer retningslinjene sine under fire prinsipper: mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. WCAGs 13 retningslinjer ligger under disse fire prinsippene, og hver retningslinje inneholder testbare suksesskriterier som revisjoner sjekker mot.